«Datteren min stilte ett spørsmål. Neste morgen avlyste jeg halsløftet til 85 000 kroner»

Hilde Aas (61) fra Tønsberg hadde spart i tre år og hadde fortsatt kirurgens tusjstreker på halsen da hun leste hva en svensk hudlege skriver om huden etter overgangsalderen. Her er hva hun leste, og hvordan halsen hennes ser ut tolv uker senere.

---

Klinikken åpnet halv ni. Jeg ringte klokka 08.31, og jeg hadde skrevet ned hva jeg skulle si på en gul lapp, for jeg var redd for å ombestemme meg midt i setningen.

«Jeg vil gjerne avlyse operasjonen på torsdag.»

Damen i telefonen var vennlig. Hun spurte om jeg var sikker, og om jeg ville ha en ny tid i stedet. Hun sa at depositumet på 10 000 kroner dessverre ikke kunne refunderes så sent. Jeg sa at det var greit. Det var det ikke, egentlig. Men det var mindre enn 85 000.

Silje ringte i lunsjen for å høre om jeg hadde gjort det. «Ja», sa jeg. «Og jeg har bestilt det du sendte meg.» Hun var stille en stund. «Mamma», sa hun til slutt. «Hvorfor sa du ikke noe? Til noen?»

Det spørsmålet er grunnen til at jeg skriver dette. For svaret er det samme som grunnen til at jeg hadde bestilt en operasjon i utgangspunktet. Jeg skammet meg. Over halsen, og over hvor mye jeg brydde meg om den.

Så nå tar jeg det fra begynnelsen.

Trettien skjerf i én skuff

Jeg heter Hilde Aas, er 61 og har vært bibliotekar i Tønsberg i 28 år. Arne og jeg har bodd i det samme hvite huset med epletrærne på Husøy siden Silje var liten. Hun er 34 nå og jobber i et reklamebyrå i Oslo. Hun er den eneste i familien som sier ting rett ut.

Overgangsalderen kom da jeg var 52. Ikke med et smell, men litt etter litt, som når dagene blir kortere i oktober og man ikke merker det før man tenner lyset klokka fire. Huden ble tynnere først, så liksom grå. Så ble kjevelinjen ... skal vi si uskarp. Og så fulgte den satans halsen etter. Mammas hals. Jeg kjente den igjen fra bildene av henne da hun var 70.

I biblioteket står jeg bak skranken og ser ned. Ned på lånekortene, ned på bøkene, ned på barna som skal låne tegneserier. Hver gang jeg ser ned, legger haka seg i folder over halsen. Jeg merket det første gang i speilbildet i glassdøra ved innleveringen. Etter det lærte jeg meg å stå litt på skrå.

Og så var det skjerfene. Jeg har trettien. Jeg vet det, for jeg telte dem en kveld. Tynne bomullsskjerf til sommeren, silke til jul, ull til vinteren. Jeg hadde skjerf på jobb i juli, da det var 27 grader og vifta i utlånet gikk for fullt. «Fryser du, Hilde?» spurte en av de faste. Jeg sa at jeg hadde trekk i nakken.

På 60-årsdagen min tok Silje et bilde av Arne og meg i hagen, fra siden. Jeg ba henne slette det. Hun lot være, og jeg fant det på Facebook-siden hennes. Da jeg delte det videre, beskar jeg meg selv bort fra mitt eget bursdagsbilde.

Det er litt flaut å si det, men det var ikke linjene rundt øynene jeg lå våken for. Det var at kvinnen på bildene på en måte ikke lenger var meg. Hun så ut som moren min. Hun så sliten ut når hun var uthvilt, og hun sto alltid på skrå. Jeg kjente rett og slett ikke igjen meg selv.

Jeg ville ikke se ut som 35. Jeg ville bare ha igjen haka mi. Jeg ville kunne se ned på et lånekort uten å tenke på det. Jeg ville gå på jobb i juli uten skjerf. Og jeg ville være med på mitt eget bursdagsbilde.

Åtte krukker, 8 611 kroner og ikke én forskjell

Jeg hadde prøvd kremer i årevis før jeg tenkte på kniv. Én krukke om gangen, fra apoteket på Farmandstorget og parfymeriet på Farmandstredet:

• Nivea Q10, 199 kroner, fordi moren min alltid hadde den. Ingen forskjell.
• Olay Regenerist, 379 kroner. Tre måneder, hver kveld. Ingenting.
• Clinique Smart Night, 990 kroner. Tørre felt ved hårfestet.
• Estée Lauder Advanced Night Repair, 1 050 kroner. To av kollegaene mine sverget til den. Jeg brukte opp flaska uten å se det de så.

Så det som skulle ta i. L'Oréal Revitalift til 449 ga meg kløe og røde flekker langs kjeven etter halvannen uke. RoC Retinol Correxion til 749 svei hver kveld, og huden rundt nesen flasset i fem uker mens jeg sto bak skranken og håpet at ingen så nøye etter.

Så det dyre. Lancôme Rénergie Lift til 1 595, kjøpt i taxfree på Torp på vei til Alicante. Og til slutt La Mer til 3 200 kroner. Krukka var tung og kald, og jeg lot vekten overbevise meg. Tolv uker senere var den tom, og speilbildet i glassdøra var nøyaktig det samme.

8 611 kroner. Åtte krukker på tre år. Det var da jeg sluttet å tro på kremer og begynte å tro på kniv.

Kontoen som het «Reise»

Jeg opprettet en sparekonto i nettbanken og kalte den «Reise», så Arne ikke skulle spørre. 2 500 kroner i måneden. Etter tre år sto det 85 000 kroner der. Det var prisen på et halsløft på en privat klinikk i Oslo.

Jeg leste alt. Tre uker med bandasje og hevelse. Nummenhet bak ørene, i noen tilfeller i flere måneder. Arr som skjules av håret, hvis man har langt nok hår. Jeg leste det og tenkte at det var verdt det. Så sint var jeg på halsen min.

På den første konsultasjonen tok de bilder av meg fra siden, i skarpt lys mot en hvit vegg. Jeg har aldri sett meg selv så tydelig. Kirurgen var hyggelig og rolig og forklarte hva han skulle stramme opp. På den siste konsultasjonen, to dager før operasjonen, tegnet han det på huden min med lilla tusj, så jeg kunne se det selv i speilet.

Det var de strekene som fortsatt satt på halsen min den kvelden. Og det var dem Silje fikk se, fordi jeg trykket på feil navn.

Når jeg tenker på det nå, er det rart. Jeg hadde 85 000 kroner, en operasjonsdato og tusj på halsen. Men ingen hadde noen gang forklart meg hvorfor halsen hadde blitt sånn. Jeg hadde prøvd åtte kremer og trodd at det betydde at jeg hadde prøvd alt. Hvorfor hadde ingenting virket?

Det Silje sendte meg den kvelden

«Det var ikke det jeg spurte om», hadde Silje sagt i telefonen. Etterpå sendte hun meg en lenke. «Les den før du legger deg, mamma. Og ikke ring klinikken før du har lest den.»

Det var en artikkel med overskriften «Topp 5 anti-age-kremer for kvinner over 45 – rangert av hudlege». Enda en sånn liste, tenkte jeg. Jeg satte meg på badekarkanten og leste den likevel, med tusjstrekene fortsatt på halsen.

Bak den sto Dr. Anna Lindqvist, en svensk hudlege med egen praksis i Oslo og 23 års erfaring. Hun skrev rett ut at de fleste kremer for moden hud ikke virker. Og så skrev hun noe som nesten hørtes ut som det ikke var ment for trykk.

«Dette pleier jeg ikke å si ved første konsultasjon», skrev hun, «for det høres ut som om jeg skylder på en hel bransje. Men jeg ser det hver eneste uke.»

Det hun ser hver uke, er dette: Når østrogennivået faller rundt overgangsalderen, mister huden opptil 30 prosent av kollagenet sitt i løpet av de første fem årene. Den blir tynnere, tørrere og mye mer følsom. Fastheten langs kjeven og halsen forsvinner innenfra, litt etter litt, der ingen fuktighetskrem når.

Nesten alt i hyllene er laget for hud som fortsatt har østrogenet sitt. Kremene regner med at huden lager kollagen selv og bare trenger fukt. Etter overgangsalderen stemmer ikke det regnestykket lenger. Og vanlig retinol, som virker fint på en hud på 40, blir plutselig for aggressiv for en tynnere hud.

Og så kom de to setningene som fikk meg til å legge fra meg telefonen: «Det var aldri deg det var noe galt med. Du har fått kremer som er laget for hud som fortsatt lager kollagen av seg selv.»

Jeg ble sittende lenge. Jeg hadde trodd at jeg hadde prøvd alt, og at kniven var det eneste som var igjen. Men jeg hadde aldri prøvd noe som var laget for huden jeg faktisk hadde. Det var det Silje hadde spurt om.

Fastlegen min hadde aldri sagt et ord om det. Kirurgen hadde ikke spurt hvilke kremer jeg brukte. Men hva betydde det for de åtte krukkene, og for de 85 000 kronene på kontoen som het «Reise»?

Hvorfor ingen av de åtte hadde en sjanse

Jeg gikk gjennom kvitteringene i hodet, én etter én, med Lindqvists forklaring som fasit:

• Nivea, Olay, Clinique og Estée Lauder: fukt på overflaten, for hud som fortsatt bygger kollagen selv. Min gjorde ikke det lenger.
• L'Oréal og RoC: kremer som skulle ta i, på en hud som var blitt for tynn til å tåle det. Derfor kløen og flassingen.
• Lancôme og La Mer: tunge krukker og kjente navn. Jeg betalte for glasset og duften, ikke for noe som traff det som hadde endret seg.

Jeg hadde ikke gitt opp for tidlig, og jeg hadde ikke brukt dem feil. Jeg hadde kjøpt feil krem åtte ganger på rad, fordi ingen hadde fortalt meg at huden min hadde fått nye regler. Jeg, som har funnet fram riktig bok til folk i 28 år, hadde lett på feil hylle.

Men der ble jeg sittende fast. For hvis fuktighetskrem var for svak for huden min, og vanlig retinol for sterk, hva i all verden skulle jeg da smøre på?

Tre retinoider i én krukke, og hvorfor bare kombinasjonen virker

Lindqvist svarte i neste avsnitt. Hun hadde testet de mest populære kremene for moden hud i seks måneder, på kvinner mellom 45 og 68 år. Neutrogena fikk høre at retinolen deres var for aggressiv for moden hud. Olay, som jeg hadde brukt opp på tre måneder uten å se noe, fikk andreplass, men selv den ga ifølge henne begrensede resultater. På førsteplass lå et navn jeg aldri hadde sett: Lunávé 3A Renewal Cream.

Hun hadde ikke laget den. Den kommer fra et lite svensk selskap. Men hun anbefalte den og forklarte nøyaktig hvorfor. 3A står for tre former for vitamin A i samme krukke, med hver sin jobb:

• Retinol virker på overflaten og jevner ut det du ser først.
• Retinylpropionat trenger dypere inn og frigjøres sakte og mildt.
• HPR, hydroxypinacolone retinoate på ingredienslisten, er neste generasjons retinoid. Den binder seg direkte til hudens reseptorer uten å måtte omdannes først: kraftig effekt uten irritasjonen.

Rundt de tre ligger resten: peptider (acetyl hexapeptide-8) og marint kollagen for fastheten, hyaluronsyre for fylden, centella asiatica for å roe huden og ceramider for å holde på fukten mens retinoidene jobber.

Jeg tenkte selvfølgelig det du kanskje tenker nå: Da kjøper jeg heller en billig retinol på apoteket og sparer pengene. Lindqvist hadde svart på det før jeg hadde tenkt tanken ferdig. Én retinoid alene er enten for svak eller for sterk for huden etter overgangsalderen. Den svake gjør ingenting du ser. Den sterke gjør det RoC-en gjorde med meg, og du gir opp lenge før noe har skjedd under overflaten. Bare kombinasjonen virker: den raske på overflaten, den langsomme lenger ned og den som går rett på reseptorene. Sammen får de en hud som har sluttet å bygge kollagen selv, til å begynne igjen, uten at den slår seg vrang. Det gjør ingen fuktighetskrem, og det gjør ingen retinol alene. De tre er sterke nok til å nå fastheten langs kjeven og milde nok til at du holder ut de tolv ukene det tar.

Det var første gang noen hadde vist meg hele regnestykket. Ikke et adjektiv, men tre stoffer med tre jobber, i én krukke på 30 milliliter som holder i rundt fire uker. Og en ærlig beskjed: Det som syns, kommer etter åtte til tolv uker.

3A: tre retinoider, tre jobber

Retinoloverflaten, det du ser først

Retinylpropionatdypere, frigjøres sakte og mildt

HPRrett på reseptorene, uten omdanning

OverflatenDypere lag

Én retinoid alene er enten for svak eller for sterk for huden etter overgangsalderen. Det er kombinasjonen som virker, uten svie og flassing.

Det hørtes jo riktig ut. Men jeg hadde lest ting som hørtes riktige ut åtte ganger før. Og denne gangen sto det mer på spill. Hvis jeg avlyste og det ikke virket, hadde jeg tapt både depositumet og tre måneder. Ville det egentlig gjøre noe med det kirurgen hadde tegnet rundt?

Uke 2: ingenting på bildene. Uke 10: skjerfet ble hengende igjen på jobb

Det var pengene-tilbake-garantien på 60 dager som avgjorde det. Hvis det ikke virket, kunne jeg fortsatt bestille en ny time, og da hadde jeg bare tapt tre måneder. Jeg bestilte tre krukker den natten. Klokka halv ni neste morgen ringte jeg klinikken.

Pakken kom en drøy uke senere. Arne trodde det var bøker. Det er det vanligvis.

Rutinen tok under to minutter: vask, krem på ansiktet og ned over halsen, seng. Første kveld la jeg merke til fraværet. Ingen svie, ingen rødhet dagen etter. Jeg lå og ventet på at det skulle brenne, slik det gjorde med RoC-en. Det kom aldri.

Uke 2. I sidelyset fra baderomsvinduet kjente jeg med fingertuppene langs kjeven, der den stiplede linjen hadde gått. Huden var litt mykere, men ikke noe som syntes på bilder ennå. Jeg tenkte på depositumet og vurderte å ringe klinikken igjen.

Uke 4. Fru Holm, som har lånt krim hos meg hver fredag i femten år, ble stående ved skranken med bøkene sine. «Du ser så uthvilt ut, Hilde», sa hun. «Har du vært på ferie?» Jeg hadde ikke vært noe sted.

Uke 6. Jeg bøyde meg over innleveringsvogna og så meg selv i glassdøra, fra siden, uten å rekke å stille meg på skrå. Linjen fra øret ned mot haka var der. Ikke som da jeg var 40. Men der. Jeg ble stående med en bunke bøker i armene til en gutt spurte om jeg var ferdig.

Uke 8. Silje kom hjem en fredag for første gang siden sommeren. Hun satte seg ved kjøkkenbordet, skulle si noe om toget og stoppet midt i setningen. Hun lente seg fram og så på halsen min, lenge, med hånda på sin egen kjeve.

«Mamma», sa hun. «Du ser ut som deg selv igjen.»

Arne, som satt med avisen, så opp og spurte hva vi snakket om. Silje så på meg. Jeg så på Silje. «Ingenting», sa vi samtidig. Det var første gang på tre år at jeg ikke hadde noe å skjule for henne.

Uke 10. En onsdag i oktober tok jeg av meg skjerfet i utlånet og hengte det på knaggen. Da jeg kom hjem, merket jeg at jeg hadde glemt det på jobb. Det hang der hele helgen. Jeg savnet det ikke.

Uke 12. Og så var det bare én ting igjen å gjøre.

Det samme speilet, tolv uker senere

Jeg stilte meg foran speilet på badet, på det samme stedet, med haka litt opp, og tok bildet på nytt. Denne gangen uten tusj. Og denne gangen sendte jeg det til Silje med vilje.

Her er begge, ved siden av hverandre:

Det første bildet tok jeg kvelden etter den siste konsultasjonen, med tusjstrekene fortsatt på halsen. Det andre tok jeg foran det samme speilet i uke tolv.

Det er ikke halsen jeg hadde da jeg var 40, og det er ikke halsen jeg ville hatt etter en operasjon. Det er min egen hals, uten arr bak ørene og uten tre uker med bandasje. Folden under haka som kirurgen tegnet rundt, er ikke borte. Men den er ikke det første man ser lenger, og det var det jeg ville betale 85 000 kroner for.

Silje svarte etter ett minutt: «Riktig mottaker denne gangen, mamma.»

Jeg vil prøve 3A Renewal Cream

60 dagers pengene-tilbake-garanti · halvtom krukke · du trenger ikke sende den tilbake

Men jeg vet hva du tenker, for jeg tenkte det samme den kvelden på badekarkanten. Hvorfor har ingen sagt dette før? Og har det virket på andre enn meg?

Fem kvinner som hadde prøvd like mye som meg

Lindqvist skrev at kremen har 35 000+ fornøyde kunder. Tall har jeg sett før, så det var omtalene under artikkelen jeg leste, på jakt etter den ene som skulle avsløre det hele. Jeg fant den ikke. Her er de fem:

Jeg leste dem to ganger, slik jeg leser anmeldelsen av en bok jeg har bestemt meg for ikke å like. Likevel satt jeg igjen med mine egne spørsmål, de samme som du kanskje sitter med nå.

Spørsmålene jeg selv stilte før jeg avlyste

«Hvorfor har ikke legen min sagt dette?» Fastlegen min har tjue minutter, og for henne er overgangsalderen hetetokter, søvn og bein. Huden står ikke på lista. Og damen bak kosmetikkdisken lever av å selge det som står i hylla, ikke av å fortelle deg at hylla er laget for en annen hud enn din. Det er nettopp det Lindqvist ser hver uke.

«Er ikke dette bare en vanlig retinolkrem?» Nei. En vanlig retinolkrem hadde jeg i RoC-krukka, og den flasset jeg av i fem uker. Dette er tre retinoider i hvert sitt tempo, med peptider, kollagen og ceramider rundt. En billig retinol fra apoteket har bare én av de tre.

«Svir det?» Ikke på meg, og jeg har den tynne, sarte huden som reagerte på både L'Oréal og RoC. Første kveld lå jeg og ventet på svien. Den kom ikke, verken da eller senere. HPR-en og centellaen er grunnen, skrev Lindqvist.

«Kan en krem gjøre det samme som et halsløft?» Nei, og det har ingen sagt til meg heller. En operasjon fjerner hud, og det kan ingen krem. Det kremen gjorde, var å få huden min til å begynne å bygge seg opp igjen, så den strammet seg litt etter litt. For meg var det nok. For noen er det kanskje ikke det, og da finnes klinikken fortsatt. Men jeg skulle ønske at noen hadde latt meg prøve det riktige først, før jeg sparte i tre år.

«Hvor lenge varer en krukke?» Rundt fire uker, når du bruker den hver kveld på ansiktet og ned over halsen. Tre krukker er altså cirka tre måneder, og det er akkurat da det syns, mellom uke åtte og tolv.

«Hva om det ikke virker på meg?» Da får du pengene tilbake. Ser du ingen forskjell innen 60 dager fra pakken kom, holder det med en e-post med ordrenummeret. Krukka trenger du ikke sende i posten.

«Hvorfor er den ikke på apoteket?» Fordi Lunávé er et lite selskap som bare selger direkte. Kjedene krever masseproduksjon, lang holdbarhet og store marginer, og det betyr kompromisser på virkestoffene. Lunávé lager heller små partier med ferske retinoider. Derfor har ingen bak en disk noen gang anbefalt den til deg.

Da sto bare ett spørsmål igjen. Hva koster det egentlig, ved siden av en operasjon?

85 000 kroner mot 1 619

Jeg tar det i den rekkefølgen jeg selv regnet det, på badekarkanten den kvelden:

• Det jeg allerede hadde brukt: 8 611 kroner på åtte krukker som ikke flyttet noe som helst.
• Det klinikken i Oslo skulle ha: 85 000 kroner for halsen, tre uker med bandasje og et depositum på 10 000 som jeg uansett tapte.
• Det det kostet å la være: trettien skjerf, tre år på skrå bak skranken og et bursdagsbilde der jeg hadde beskåret meg selv bort.
• Ordinær pris for én krukke Lunávé 3A Renewal Cream: 1 079 kroner, for fire uker.

Det var likevel ikke den prisen jeg betalte. Tar du mer enn én krukke, blir regnestykket et helt annet:

To krukker: 1 295 kroner i stedet for 2 158. Du sparer 863 kroner, og Purifying Cleanser (verdt 349 kroner) følger med gratis.

Tre krukker: 1 619 kroner i stedet for 3 237. Det er halv pris, 540 kroner per krukke, og både Purifying Cleanser og 3A Renewal Serum følger med gratis. De to er verdt 948 kroner til sammen.

Jeg tok tre, og jeg ville gjort det igjen. Én krukke varer i fire uker, og det som syns, kommer mellom uke åtte og tolv. Med én krukke hadde jeg stått med tomt glass i uke fire, to uker før jeg så kjevelinjen i glassdøra. Med to hadde jeg sluttet i uke åtte, samme kveld som Silje satt ved kjøkkenbordet, men før skjerfet ble hengende og før det nye bildet. Tre krukker er tre måneder, og det var i de siste fire ukene at jeg sluttet å tenke på halsen.

Regnet per dag koster tre krukker under tjue kroner. Halsløftet ville kostet 85 000 kroner på én dag, og huden ville fortsatt vært den samme tynne huden etter overgangsalderen, bare strammere.

Én ting til: Lunávé er et lite selskap som bare selger direkte, og retinoidene lages i små partier for å være ferske. Jeg vet ikke hvor mye de har på lager. Jeg vet bare at tilbudet lå der da jeg bestilte, og at det ligger der i dag. Om det ligger der neste gang du står på skrå foran et speil, vet jeg ikke.

Og har du en søster eller en venninne som har begynt å spare til noe hun ikke tør å fortelle om, skal du vite dette: Da jeg bestilte igjen i oktober, tok jeg seks krukker, tre til meg og tre til venninnen min Gro, som har gått med høyhalset genser i tre somre. Hun er i uke fire nå.

Jeg vil prøve 3A Renewal Cream

60 dagers pengene-tilbake-garanti · halvtom krukke · du trenger ikke sende den tilbake

Men hva om du gjør alt riktig, bruker den hver kveld i to måneder, og ingenting skjer?

Garantien som gjorde at jeg turte å avlyse

Det var den som avgjorde det for meg i august, og den gjelder fortsatt. Ser du ingen forskjell innen 60 dager fra pakken kom, får du pengene tilbake. Du trenger ikke sende krukka tilbake – en e-post med ordrenummeret holder.

Ingen av de åtte krukkene ga meg en krone tilbake, verken Nivea til 199 eller La Mer til 3 200, og klinikken beholdt depositumet mitt. Her er det motsatt. Det eneste du kan tape, er to minutter om kvelden.

Og se på tallene. Fru Holm så det i uke fire, på dag 28. Jeg så kjevelinjen i glassdøra i uke seks, på dag 42. Da hadde jeg fortsatt 18 dager igjen av fristen, og en ny time på klinikken kunne jeg uansett ha bestilt.

Er det et mirakel? Nei. Det er tre retinoider som gjør jobben sin litt hver kveld. De første to ukene kjente jeg bare at huden ble litt mykere. Det som syns på et bilde, kommer mellom uke åtte og tolv. Er du ute etter noe som syns til helgen, er dette feil krukke. Er du villig til å gi huden din tolv uker, er det denne.

To veier herfra

Du står omtrent der jeg sto på badekarkanten den kvelden i august. Du kan gjøre én av to ting.

Du kan la alt være som det er. Fortsette å kjøpe skjerf. Stå på skrå. Beskjære deg selv bort fra dine egne bilder. Og spare videre på en konto med feil navn. Det er jo også et valg, og jeg tok det selv i tre år.

Eller du kan gjøre som meg: prøve i 60 dager fra pakken kommer, med pengene tilbake hvis du ikke ser noen forskjell. Ta tre krukker, så du ikke står med tomt glass i uke åtte, men kommer hele veien fram til uke tolv. Bruk den hver kveld, helt ned over halsen. Og ta et bilde i speilet den første kvelden, så du har noe å sammenligne med. Kniven kan vente i tolv uker. Den gikk ingen steder for meg heller.

Jeg vil prøve 3A Renewal Cream

60 dagers pengene-tilbake-garanti · halvtom krukke · du trenger ikke sende den tilbake

P.S. Kontoen i nettbanken heter fortsatt «Reise». I februar skal Silje og jeg til Lisboa i fem dager. Jeg har pakket en kjole med V-hals og ikke ett eneste skjerf.

Jeg vil prøve 3A Renewal Cream

60 dagers pengene-tilbake-garanti · halvtom krukke · du trenger ikke sende den tilbake